Eventyret i nord.
Steigen.
Vi har lenge drømt om Nord-Norge og da min kjære barndomsvenninne inviterte oss opp til hennes mors barndomshjem var det ikke nei i vår munn.
Vi tok fly fra Kjevik kl.06.30, flybytte på Værnes og hadde en liten mellomstopp i Sandnessjøen, før vi landet i Bodø. Der fikk vi noen timer på sightseeing i byen før vi satt oss på bussen som skulle ta oss til Mørsvika. Etter 3 timer i buss var vi fremme. Mona hadde disket opp med nydelig torskemiddag før vi pakket oss ut i båten som skulle ta oss videre.
Etter tre mil i båt åpenbarte denne nydelige plassen seg, Bakkan/Sandbakkan. Kun båtvei inn og ingen fastboende.
Det er mye bagasje som skal med når vi skal være her en hel uke.
Idyll.
Dette har Kasper gledet seg lenge til. Vi er klar for vår første fisketur.
Det tok ikke lange tiden før det beit på. Litt mer tyngde enn det vi er vant med på Sørlandet.
Første fisk på meg.
Uklart bilde, men det var en mektig opplevelse å se havørna på så nært hold.
Sei, sei og atter sei. Store og fine.
Kasper gjør klar agn til kveitelina.
Mona gir oss opplæring på hvordan fileterer.
Vi begynner å få taket på det nå.
Kasper elsker å utforske alt, spennende å se hva denne torsken har spist.
Ferskere sei enn dette får du ikke.
Nå begynner det å bli litt størrelse på de.
Dusjing i midnattssola.
Tur til Nordfolda som er det nærmeste stedet med butikk. Påfyll av mat og is på brygga.
På vei tilbake stoppet vi denne nydelige stranda. Badetid.
Så var det tid for å sjekke kveitelina.
Stor jubel i båten, endelig en sværing.
Like lang som Kasper :-) 17 kg.
Det var litt vanskeligere å filetere denne.
Mye matfisk som havnet i frysen denne gangen, de minste ble agn til Kveita som vi enda ikke har fått.
Elsker dette bildet, viser virkelig idyllen og hva dagene går til her oppe :-)
Kasper sin faste jobb her oppe har vært å kutte ny agn til kveitelina.
Måkefest.
Etter en dag i fiskebransjen var det godt med en dukkert i elva.
Bålkos i fjæra.
Gutten og hunden koser seg i fjæra. Klokka er 23.30 og det blir aldri mørkt. (Kasper og Alfred)
Dobbel utedo :-) Barndomsvenninner.
I dag skulle vi på topptur til Kvitvatnet.
Vi måtte kjøre båt over Lappvatnet for å komme inn til starten på løypa opp til Kvitvatnet.
Høyt der oppe i skaret midt i bildet skulle vi.
Ingen merket sti opp, det var bare å følge elva.
Mona er guiden på denne turen.
Bratt oppover.
Alltid spennende med snø på sommeren.
Etter 403 høydemeter åpenbarte denne skjønnheten seg. Vakkert.
Sørlendingan er tøffere en norlendingan :-) Arild tester ut isvannet.
Vi gikk 100 høydemeter til opp til platået hvor vi kunne se ned til Trollvatnet. Her var det virkelig mektig natur.
Trollvatnet.
Kvitvatnet 403 meter over havet.
På vei ned igjen. Brudeslør.
Vi hadde egentlig en plan om å gå opp på Helldalsisen som er Steigens høyeste fjell/isbre med sine 1351 meter, men det får bli en annen gang når det er litt mindre snø der oppe.
Da vi kom tilbake fra toppturen hadde Oddvar vært ute å fisket med stang. Heldiggrisen som fikk kveite på kroken.
Ingenting annet å gjøre enn å hive seg ut i båten igjen. Vi gir oss ikke.
Tredje dagen vi ser ørnene.
Mona og Alfred.
Tid for å dra den aller siste kveitelina, Vi har satt 4 stk. i løpet av denne uka.
Endelig, vill jubel i båten :-)
Fornøyd gutt. Kveite på 12,5 kg.
Dette ble en fantastisk avslutning på eventyret vårt i nord.
Siste kvelden ble vi invitert på kaifest hvor vi fikk servert fiskesuppe og nydelig foccacia.
Vi er så takknemlige for at disse to har latt oss få oppleve drømmen vår. Tusen takk.
Eventyret er over for denne gang. Kofferten er pakket med mye god fisk som blir med ned til Sørlandet. Kveite, torsk, sei og brosme. Tør nesten ikke si det høyt, men tror vi kanskje har sluppet ut rundt 50 kg brosmer i løpet disse dagene. Her i nord er ikke den sett på som så god matfisk. Kanskje det er fordi det er så mye annet godt i sjøen her :-)
For oss sørlendinger har dette vært en drøm. Mona og Oddvar har gitt oss det beste av Nordland. Tantene til Mona har fortalt oss uendelige historier om stedet og hvordan de levde her. Alle har vært så gjestmilde. Vi savnet foreldrene til Mona her oppe (Karin og Odd). Vi håper de er her neste gang vi kommer, for her vil vi gjerne opp igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar