Kasper og Turbo ut på eventyr.

Hurra :-) Sove ute prosjektet er gjennomført



Natt 12

Et år med minner for livet



For et eventyr og for noen minner vi har fått. 2017 har vært et år fylt av naturopplevelser, både kalde og varme. Vi har blitt inspirert av Turjenter ,Lars Monsen , Anne Christines turblogg , Villmarksbarna og mange flere.


I romjula 2016 fikk vi ideen om å sove ute en gang i måneden i et år. Noen synes vi har vært litt gale og noen har blitt inspirert. Da har vi oppnådd det vi ønsket ;-)


Den siste natten i prosjektet vårt har vi gledet oss til. November kan jo by på litt av hvert av vær, og det har vært mye regn her nede på Sørlandet i det siste. Kasper er optimist som meg og sier, vi tåler jo vann, mamma.  


Denne gangen har vi fått med oss gode naboer som virkelig har blitt inspirert av oss til å sove ute. Nina og Joar med barna Jone 9 år, Jonas 8 år og Ask 4 år.
Da vi satt i bilen på vei opp begynte det rett og slett å sludde. Jeg tenkte, hva i all verden har vi dratt naboene med på. Vi ønsket jo ikke at de skulle bli helt skremt av å sove ute.
Været var på vår side til slutt og solen skinte da vi vandret innover.



Veien inn til dette flotte stedet er stengt med bom. Det er ca 2 km å gå inn på fin traktorvei. Vi hadde tunge sekker med og tenkte det kunne være en god ide å ta med to sykler så mennene kunne sykle inn bagasjen. Funket fint det :-) To turer så var alt og alle inne.




Nomevannet i Marnardal kommune var virkelig en nydelig plass. 
Frivillige har satt opp en gapahuk og en grill som er til disposisjon for turgåere.. Det er også midt på grensen mellom Søgne, Maranardal og Mandal. Vi sov i Marnardal og spiste i Søgne :-)




 Litt morsomt er det at for 20 år siden så sov dette paret akkurat på denne plassen i telt. Nyforelsket og yre. De har nok ikke sovet i telt siden, så det var jammen med på tide å prøve igjen :-)



Gode venner, varm kakao med krem og Uno. Livet kan ikke bli enklere og bedre.



Bergans 3-manns telt kjøpt på Kvåstunet jakt & friluft





Her sitter vi i Søgne kommune :-)
Steingjerdet i bakgrunnen er grensen mellom kommunene.



 Kasper sin turfavorittrett til kveldsmat. Svinekjøtt med løk, champignon, fløte og ris.




 Litt blodig alvor hører vel med til tur. Jeg måtte overlate matlagingen til mannen.








Vi våknet opp til en kald morgen, minusgrader og rim på bakken.







 Vi prioriterer alltid en god frokost. Eggerøre med bacon.







Hjemmebakte potetkake med smør og sukker på var en god dessert etter frokost :-)



Gårsdagens avis og bålkaffe.




Kasper tester ut tennstål. Må vel stå på ønskelista til jul :-)




 Kaffen smaker aller best ute. Nina har eksamen til uka og bedre oppladning enn dette kan hun umulig få. Lykke til :-)
Hun imponerte stort ved å være med på telttur i kanskje den mest ustabile måneden i året.



En stor greinhaug kan brukes til mye :-)




Spikkegjengen.



Viktig å rydde opp etter seg. Kvister og greiner etter spikking ble brent på bålet.



Guttene har  lekt i mange timer. Skogen er jo en eneste stor lekeplass og det var aldri et spørsmål om å dra hjem.

Tusen takk til familien Sønnevik/Øyslebø/Fasseland for at dere ville være med oss på vår siste overnatting i "sove ute" prosjektet vårt.


Vi må kanskje bare fortsette, for regner med at dere er blitt hekta :-)


#det er bare å gjør det





Siste innspurt i fjellet før det er for sent for oss sørlendinger.


Tur/retur, Donsen-Kvinen-Sandloni, 26 km



Høstferiedrømmen vår som gikk i vasken på grunn av uværet som herjet på Sørlandet stoppet oss ikke denne helga. Vi hadde egentlig planlagt å gå inn til Sandloni i høstferien med telt og små barn. 13 km tenkte vi var akkurat passelig tur for guttene på 9 år, etter denne turen har vi forandret mening. Kupert, gjørmete og rett og slett en tung tur. I dag hadde vi lette sekker og gikk tur/retur 26 km, men var nok likevel litt for optimistiske.
Alternativ tur kan være å gå inn til Kvinen, 7 km, Overnatte der og ta dagstur inn til Sandloni, 6 km.


Vi som bor i Mandal har rett og slett et stykke å kjøre før vi kommer oss opp i fjellet. Klokka 07.15 satte vi oss i bilen, kjørte opp Sirdalen til Solheimsdalen/Donsen, 2 t og 15 min. Vi var klare til å gå kl 09.45. Været var litt skiftende, ganske mye vind, men vi hadde den i ryggen.




Stiene var ganske våte og gjørmete, vi måtte hele tiden se hvor vi satte foten.





Første pause etter ca 4 km, Mjåvannet. Veldig koselig med en tur, bare oss to og hunden.




Nesten på trynet i bekken.


Snart fremme ved  Kvinen turisthytte. Nydelig utsikt over Kvifjorden og Kvibrua.


På Kvinen traff vi noen hyggelige mennesker som hadde lokal tilknytning til stedet. Vi fikk høre mye historie om stedet, veldig spennende. Kvinen hadde vært i familiens eie langt bak tid. Han fortalte at jernbaneskinnene som lå der var noe tyskerne brukte til å lage vei videre mellom øst og vest. Vognene de brukte da, er i dag i Kongeparken.




Vi spurte også om veien til Sandloni, da denne plassen ligger utenfor merket sti. Heldigvis for oss viste han oss en mye enklere og litt kortere vei. Vi kunne følge den gamle handelsveien mellom øst og vest.  


Enda heldigere var vi da disse to hyggelige menneskene ville kjøre oss over Kvivatnet, slik at vi sparte inn ca 40 min ved å gå rundt.





Milo koser seg på båttur.




Anbefaler å lese om denne brua, Kvibru. Spennende historie.






Mye bratte stigninger.



Kviheller.



Den gamle handelsruta, gjengrodd :-)




Sandloni. En km med sanddyne. Vi kom ikke over den lille elva i midten, så vi fikk ikke sett den fineste plassen som er helt i enden. 



Etter 13 km gledet vi oss til kaffe. Skuffelsen ble stor da posen med kaffe sto på benken hjemme. 

 

Lars Monsen drikker også mye kokt vann på turer. Det smakte faktisk godt og det varmet en kald kropp.









En stor flott ørn som kretset over oss, spennende.



Nå begynner det å skumre litt. Vi har beregnet tiden ganske nøyaktig, slik at vi kommer frem før det blir mørkt. Vi har ikke så veldig mye tid å gå på.


Begynner å bli sliten nå. Kjennes godt i hofter og knær.



Mye lemen på tur og det var dessverre noen som tapte livet i kamp mot Milo. 






 Endelig i mål. Lysene er tent i hyttene og mørket kommer fort.

Klokka er blitt 18.45. Målet var å være tilbake før 19.15, da er det helt mørkt. Det var godt å komme i bilen og få på seg tørre klær og en liten slant lunken kaffe som var igjen fra frokosten :-)
Temperaturen er 7 grader, vinden ca 8 m/s fra vest.
 Litt over 2 timer i bil, så sitter vi her hjemme og ser tilbake på nok en flott tur i landet vårt.
En tur vi er glade for at vi sjekket ut før vi tok med barna på tur.



#det er bare å gjør det







Eventyret har startet.

EVENTYRET VÅRT. Finse- Haukeliseter 2017.  Dag 1 Mandag morgen 3. juli var vi spente og veldig klare her nede i sommerbyen Mand...