Fiskefeber.
Endelig, etter mye venting er familiens fiskekonkurranse startet. I fjor var det Kasper og Arild som konkurrerte og jeg sto på sidelinjen. Det var rett og slett litt kjedelig, så på min ønskeliste til jul sto det fiskestang. Juleønsket ble oppfylt og jeg er nå eier av en flott stang.
I november i fjor hadde vi gjennomført to år med en overnatting i måneden ute i naturen. Vi bestemte oss da for at vi skulle se det an videre og heller gå ut når vi følte for det. Det skulle gå hele fire måneder før vi kom oss ut på overnatting igjen. Vet ikke helt hvorfor det tok så lang tid, men nå er vi altså i gang igjen.
Denne gangen ble valget i nærområdet vårt. Vi har masse flotte steder her nede på Sørlandskysten, det er bare å finne noen lokale som kan tipse litt.
Vi kjørte ca 2,5 mil nordvest for Mandal før vi tok på oss sekkene og startet på en kilometer lang bratt bakke. I stekende sol ble dette en tung start.
Tunge sekker har vi også. Viktig med mye god mat.
Stokken i Kasper sin hånd er til å skremme bort huggormer med. Vi så heldigvis ingen.
Denne lille firfislen så vi der i mot noen stykker av. Alltid spennende med hva man møter i naturen, og ekstra gøy med litt nærkontakt.
En velfortjent hvil med lørdagsgodteriet da vi kom frem. Dette er en plass vi aldri har vært på før, men vi er allerede sikker på at her skal vi flere ganger. Utrolig idyllisk plass.
Fint og flatt til teltet og flere fine trær til hengekøya mi.
Det var heller ikke noe problem å finne god ved, til stor glede for mannen.
Fiskekonkurransen var i gang og alle tre heiv ut samtidig. På mitt andre kast fikk jeg napp. En nydelig ørret på ca 250 gram, fin i stekepanna.
Reglene er slik: 2 poeng for den som får den første i en fiskeart ellers så er det 1 poeng for hver fisk.
Verre er det da regelen i fiskekonkurransen er at jeg må ta av fisken selv, drepe den og sløye den. Det er sikkert ikke så ille, men når du aldri har gjort det før så går det mye ilinger gjennom kroppen. Hansker ble jeg tipset om, men var litt knotete under sløyingen. De var litt snille med meg siden det var første fisk så fikk poeng selv om Kasper slo den i hodet og tok ut kroken.
Desto større var både smilet og mestringsfølelsen da jeg klarte det.
10 minutter etter ligger den på bålet. Det er hva jeg kaller kortreist mat!
Kasper spiser all fisken vi får. Nesten bedre enn godteri.
Det ble en liten smaksprøve til Emma og Erik også. De kom på besøk, neste gang blir det overnatting på disse to.
Vi traff grunneier på vei opp og vi fikk lov til å låne båten hans.
Ingen fisk på denne runden, men Emma hadde noen napp.
Jeg tester hengekøya før natta.
Kasper og Arild tar en siste tur med båten før det blir mørkt.
Jeg begynner på maten. Favoritten til Kasper utenom selvfisket ørret, er svin i fløtesaus med ris.
Det ble en liten ørret på ca 200 gram på Arild denne båtturen og den gumlet Kasper til forrett før middag.
Etter middag er det alltid tid til kortspill. Uno er en av favorittene.
Jeg våknet på morgenkvisten til ganske mye vind og et litt sterkt lys. Da jeg kikket over kanten på hengekøya var det rett og slett sola som var nesten helt rød. Jeg har aldri sett sola slik før og det var et vakkert skue.
I den vinden som var valgte jeg å ikke fyre opp bålet. Jeg la meg heller tilrette i soveposen med stormkjøkkenet og kaffien. Jeg pleier å ha et par timer slik før de andre står opp.
Vinden løyet og vi kunne fyre opp bålet og lage frokost. Egg og bacon på menyen.
Så var det i gang med fiskekonkurransen igjen. Arild og Kasper hadde en ny runde i båten og endelig var det Kasper sin tur til å få fisk.
Turens største, 450 gram.
Denne ble med hjem og ble spist til kveldsmat.
Et ekstra tau kan brukes til mye på tur og er alltid med i sekken.
En bedre start på friluftslivet 2019 enn dette kan vi vel ikke få.
Alle fikk fisk og resultatet ser nå slik ut:
Linda 2 poeng
Arild 2 poeng
Kasper 1 poeng
Konkurransen varer til 1. september.
#det er bare å gjør det
Kommentarer
Legg inn en kommentar