Alltid idyll på tur, eller!

Oktobernatta er i boks.

Bilder kan lyve litt av og til.

Oktober og høstferie. Hva passer vel ikke bedre da enn å sove i telt. Vi har lenge hatt lyst til å teste ut Kvinesheia/Kvåsheia og da det var et solgløtt heiv vi oss rundt. Vi kjørte opp til Kvås og tok av over broa mot Kvinesdal, svingte inn til Hestad hvor vi parkerte bilen.

I disse tider legger alle ut veldig idylliske bilder av turer i fjellet, inkludert meg selv. Bilder forteller ikke om vær og vind, hvor tungt det var å komme seg opp eller alt arbeidet det tar for å rigge leirplass. Eller som på dette bildet hvor tårene renner i mange timer på grunn av bålrøyk. Nå må dere ikke tror at jeg ikke liker det, men denne gangen hadde jeg mange rare tanker i hodet.

 Stien startet greit inn til Stemvatnet. Arild sin sekk veide 28 kg, min 15 kg og Kasper sin 5 kg.

 En sti uten merking er ikke alltid like enkel å følge, men noen ildsjeler har satt opp små varder inni mellom.

 Etter 4 km med mye myr, glatte fjell og klatring med tunge sekker så fant vi en vei opp til slutt. Det var her tankene mine begynte å komme. Hvorfor la vi oss ikke nede ved Stemvatnet. Her kavet vi oss innover heia, uten sti og til et vann det kanskje ikke var fisk i. Vi gikk forbi den ene flotte teltplassen etter den andre.

 Endelig fremme etter 2,5 timer. Mjåvann var jo flott, det måtte jeg innrømme. Dette vannet ligger på 434 m.o.h. Det var ingen problem å finne en fin leirplass, men nord-vesten sto rett på og det var ganske så kaldt.

 Ingen fiskelykke i dette vannet. Kanskje vi skulle hørt på han som sa at han aldri hatt fått fisk i Mjåvann. I Krokvatn derimot, var det mye fisk, men det vannet kom vi aldri til.

 En kald gutt.

 Heldigvis var det mye ved i området. Kasper kan snart ta over ansvaret her.

Et par ølbokser var med i sekken til Arild og da han skulle pakke ut luktet det jo rene brygghuset på heia. Den ene boksen hadde ligget inntil øksa og hele innholdet av denne lå nå i soveposen :-) Det var godt det var god tørk.

Det var litt langt mellom trærne her oppe, så det var ikke så lett å sette opp tarpen. I tillegg så skal det være greit å sitte rundt bålet, så vi kan ikke bare sette den opp hvor som helst.
Vi klarte å få den opp til slutt og godt var det for nå var det kaldt.

 Kald i det ene øyeblikket, vassing i neste. Ja,ja, denne gutten er så og si aldri syk. Herdet av vær og vind :-)

 Lunsj må vi ha, denne gangen toast på fiskerist. Her ser jeg jo ganske så fornøyd ut, men bilder kan lyve av og til. I denne vinden så kommer røyken inn i mine øyne uansett hvor jeg sitter rundt bålet. Trekker jeg meg lengre bort fra bålet blir det for kaldt, så jeg velger å sitte der blindet av tårer.

 Når ikke fisken vil bite er denne rista veldig grei til andre ting.

 Kortstokken er alltid med.

 Kasper og Turbo.

 Det er alltid jeg som har ansvar for maten og Arild for bålet. Jeg sitter her med brukket finger så denne gangen ble det dobbelt arbeid for mannen.
Her svir han av biffen slik at den skal få litt bålsmak.

Både indrefilet og entrecote. Grønnsaker og hvitløksmør som tilbehør.

Dette må være høydepunktet av mat vi har hatt med på tur, det smakte himmelsk.

 Han overrasker stadig. Brownies varmet på bålet smakte nydelig til dessert.

Når han i tillegg tar oppvasken så kjenner jeg at dette godt kan bli en vane på tur :-)

Her kom det jo et godt bilde av hvordan jeg for det meste av turen ser ut :-)

 Urettferdig at mannen ikke har det slik, han har linser.

 Endelig, klokka har passert 21 og vi kan krype ned i soveposene langt borte fra røyken. Det blir litt lange dager når vi ikke kan fiske og gå på oppdagelsesferd. Det var rett og slett for kaldt. Vi hadde sjekket værmeldingen og det skulle yre litt i løpet av natten. Det var ikke akkurat yr som kom, det trommet godt på teltduken noen timer den natta.

 Det fristet ikke mye å krype ut av soveposen denne morgenen, men jeg visste at stormkjøkkenet sto klart under tarpen og at jeg bare kunne sette på kaffien. Det hjalp litt så på motivasjonen. Mannen har også vært effektiv dagen før slik at alt er klart til bålet.

 Tåka kommer sigende og jeg hører elgen nede på myra. Spennende og litt skummelt.

 Egg og bacon dufter så godt at Arild og Kasper kommer seg opp til slutt.

 Steinspetting er gøy å fordrive tiden med når vi pakker sammen leiren i lett regn.

 Vi er jo ganske fornøyde etter denne overnattingen også selv om jeg har klaget litt. Nå måtte vi bare komme oss hjemover før tåka blir enda tettere.

 Speider etter elgen.

 Tåka kom og en liten omvei på 1 km måtte vi ha da vi gikk bitte litt feil. Det er fort gjort og egentlig ganske skummelt at det ikke skal mer til. Hjemturen ble på 5 km.

Der lettet endelig tåka og vi kunne sette oss slitne inn i bilen. Lykken var et tørt skift som lå der og ventet på oss, for regntøy, det hadde vi ikke pakket med til denne turen. Skoene måtte vi helle vannet ut av. En kjøretur på 45 min så var vi hjemme. Vi kan virkelig anbefale Kvinesheia/Kvåsheia. Det var veldig flott her oppe. Jeg skulle bare hatt det litt varmere vær, mindre vind og et vann med fisk i.

Nå har vi bare november igjen så har vi gjennomført 2 år med å sove ute en natt i måneden.

#det er bare å gjør det