Fjellgeitan er helt på vidda igjen.

Fjellgeitan er helt på vidda igjen.

Litlos  ❤

Endelig etter mye frem og tilbake kom vi oss ut på tur. Planen var egentlig å dra forrige helg, men værprognosen var dårlig med vind opp mot 20 m/s. Vi viste fjellvett og utsatte turen, det gjorde at 8 fjellgeiter ble til 6 fjellgeiter. Nina og Lise var dypt savnet, dere blir med oss neste gang.


Etter jobb på fredagen satte vi oss i bilen til Heidi, fem damer med fem sekker ble trangt, men koselig. Etter 33 mil og 5 timer i bil var vi fremme i Røldal hvor vi skulle overnatte.
Renate bor i Bergen (hun er en ekte mandalitt altså) og hadde kjørt over fjellet til Røldalsterrassen hvor hun sto klar med bobler i glasset til oss :-)
Dette var et flott sted å overnatte på. Frokost og niste var også inkludert i prisen.
 Takk og pris for at jeg satte vekkerklokka på 06.30. Vi trengte all den tiden vi kunne få til å pakke sekkene når det ser ut som dette.
 Hva er mest nødvendig? Rettetanga eller strikkegenser! 😂
Tid for veiing av sekkene. Her vant Heidi 10 kg, Helene 11 kg, Tone 12 kg, Renate 13 kg, meg selv 14 kg og Unni 14,5 kg.
Jeg skjønner enda ikke hvorfor Unni og jeg alltid har så mye tyngre sekker enn alle de andre!
En liten dram er godt for magen før vi drar.
Vi kom oss ikke av sted før 08.30 fra Røldal. Planen var at vi skulle starte å gå senest kl 09.00 fra Valldalen, men det ble som i fjor ikke før 09.30. Ikke bare bare når 6 damer skal på tur :-) I tillegg måtte Heidi kjenne litt på reinsdyrpungen til Helene. Den var så myk og god og duftet deilig av kaffe.
Veien vi gikk i fjor var stengt med ny stor port og hengelås og skiltet viste Litlos via Middalsbu. Den veien er lengre, så vi studerte kartet litt og fant en sti som til slutt skulle krysse DNT stien på toppen av den første stigningen.
Vi bommet litt og vi klatret over greiner og steiner og fikk en litt tung start på turen. De to debutantene, Renate og Heidi, ble litt bekymret om dette var terrenget vi skulle gå i.
Endelig åpnet terrenget seg og vi var til stor glede inne på stien som var på kartet.
Enda større ble lykken da vi kom inn på stien som førte til Litlos
 Disse hyttene kan du leie Steinbuene i Vivassdalen
Det blir en del fjellfie underveis.
Renate ønsker seg ny turkopp til jul. Litt usikker på om dette er en øse til båten eller en kopp.
Jeg hadde fått nytt turglass av en kollega som mente at jeg måtte drikke med stil på fjellet.
 Litt usikker på hva Tone gjør langt bak der.
Været skiftet fort fra sol til regn. Heidi ønsker seg også ny kopp og drømmer seg nok litt bort innimellom til jaktsesongen. Heidi er en ivrig rypejeger og så nok ryper både her og der på vei innover. Litt usikker om alle fuglene var ryper :-)
På en tur som denne kommer du garantert hjem med ømme magemuskler og hes stemme. Det er kakling og latter fra morgen til kveld. De stakkars reinsdyrjegerne kunne bare se langt etter noe fangst denne helga :-)

Helene mente at en dram i hvert bein er bra for turkroppen og ga seg ikke før Renate hadde tatt en slurk av Drambuien. Hvem i all verden drikker Drambui? Jeg har aldri hørt om det før :-)



Renate er som sagt en utflytta mandalitt som bor i Bergen. Hun så ut som hun hadde hjemlengsel til Mandal der hun gikk som en levende reklame for Rogna på Hardangervidda. For dere som ikke hva  Rogna er, så er det et digert lakseegg som ligger i Mandalselva. Rogna
Her var det om å gjøre å finne en plass å vade over uten å bli våt.
Det var heldigvis mye mindre vann i år enn i fjor.
Samarbeid på høyt nivå :-)
Fjelldronninga imponerer :-)
En forfriskende dukkert i Holmavatnet kan anbefales.
Veldig fornøyd med oss selv.

Hva er det den dama ikke har med seg i sekken :-)
Heidi bare må kjenne på reinsdyrpungen igjen. Tror denne står på ønskelista til jul.
Det er ikke så lett å høre om gassen er på når 6 damer kakler så høyt at reinsdyrene på vidda er over alle hauger.
Helene ordner opp og snart er kaffien klar.
Luksus med Baileys i kaffien.
Vi valgte å ta veien via Drykkjestein inn til Litlos og heller gå Vassdalen på vei tilbake. Landskapet er veldig forskjellig på disse rutene. Vassdalen er mer vidde og Drykkjestein er flott med høye fjell og fosser.
Plutselig åpnet himmelen seg og det regnet og sluddet om hverandre.
Endelig så vi et etterlengtet syn. Holken som er det karakteriske fjellet bak Litlos dukket frem gjennom skydekket.
Ikke noe å si på humøret til disse jentene.
Det var som å skru på en bryter og i år som i fjor så skinte sola da vi nærmet oss og Litlos lå der som et Soria Moria slott. Vi hadde troen på at denne gangen skulle vi komme inn i god tid før middagen klokka 19.00.
Vi måtte jo ha en siste pause før vi ankommer hytta og der gikk jammen med minuttene fort. Samme stopp som i fjor med utsikt mot Litlos.
Vi har nok hatt for mange og for lange pauser for 18.35 sto vi i døra og betjeningen skjønte fort at hvis disse 6 damene skal rekke å dusje og stelle seg så måtte de utsette middagen litt :-)
Nydusjet, velduftende og klare for middag.

  Fiskesuppe til forrett sammen med en kald Chablis.
 Nyfisket aure med agurksalat var et høydepunkt for de fleste av oss.
 Den litt kresne av oss fikk kokken til å lage egen mat til seg. Reinsdyrkarbonader.
Multekremen smakte himmelsk.

 I år som i fjor så ble det jammen med fest i peisestua igjen. Etter hvert som jegerne hadde fått dratt inn dyrene fra fjellet så ble stua fullere og fullere. Gitarspill og dansing ble det mye av ut i de sene nattetimer.
 Når en våkner til dette så er lite søvn og ømme knær glemt. Etter en nydelig frokost med nybakt brød, havregrøt, kokte egg, godt pålegg og masse kaffe så var det på tide å ta farvel med Litlos.
Lurer på om Litlos er klar for et nytt besøk om et år eller ble det for mye bråk med oss :-)
Tiden vil vise.
 På vei opp til Vassdalen.

 Hårteigen er et vakkert syn på vidda. Du ser den midt i bildet, ser ut som en vorte :-)
Neste gang vi skal inn her så ønsker jeg å være to netter slik at vi kan en dagstur opp på Hårteigen. Den er 1690 m.o.h.


 Nyter nybakt brød fra Litlos.

En lett joggetur opp til snøen for å poserer er ingenting for de to løpedronningene fra Mandal. De varmer opp til helmaraton i Oslo om to uker.
Det kjentes godt i kroppen den siste bakken ned. Vi brukte 6 timer ut, estimert tid er 7 timer i krevende løype Middalsbu-Litlos. Det var i kjappeste laget for meg, men alltid godt å komme til bilen. Vi sa farvel til Renate som skulle vestover og vi tok veien innom Haukeliseter og spiste middag, Vi kan konkludere med at dette var en særdeles vellykket tur. Fint vær, fantastisk reisefølge, god mat og et veldig hyggelig vertskap på Litlos.

Jeg vil bare takke alle disse flotte damene som vil dra på tur med meg :-) Jeg er heldig.


#det er bare å gjør det








Kommentarer