Oppturer og nedturer i Femundsmarka.
Mest oppturer 😉
Bålforbudet i Femundsmarka satte nesten en stopper for eventyret vårt som vi har planlagt et helt år.
Det blir ikke helt det samme når kaffebålet ikke kan fyres opp. Værutsiktene fremover var heller ikke lovende i forhold til bål, men vi tenkte at hvis vi ikke reiser nå så blir det ikke ingen tur til Femundsmarka i år.
Dag 1.
Det blir ikke helt det samme når kaffebålet ikke kan fyres opp. Værutsiktene fremover var heller ikke lovende i forhold til bål, men vi tenkte at hvis vi ikke reiser nå så blir det ikke ingen tur til Femundsmarka i år.
Dag 1.
Vi kjørte fra Mandal klokka 08.00 og var fremme på Langen gjestegård helt nord i Femunden klokka 19.00 etter 80 mil. Vi hadde planer om en annen rute, men den ble forandret på under bilturen.
Vi så på kartet etter en mulig overnattingsted og Lorthålbua dukket opp. Artig navn og ikke mer enn ca 5 km å gå. Klokka var jo allerede mye så vi heiv på oss sekkene og trasket innover, mens sola var på vei ned. Var vi heldige kunne vi overnatte i hytta. Lorthålbua er en av Statskogs åpne buer i Femundsmarka.
Hytta var dessverre opptatt av noen kanopadlere som var på fisketur, men vi satt opp teltet og fikk oss litt søvn.
Dag 2.
Lorthålbua-Nedre Muggsjø. Donald til frokosten slår aldri feil.
Tømmerrennene i Litlangtjønna er kjent i Femunden. De ble i sin tid benyttet til å frakte tømmer fra Femunden til Røros.
Det er alltid tid til lek underveis.
Da var vi endelig i gang, klokka er nå 10.15. Stien opp til Muggsjøen er ikke merket, men lett å følge. Sekkene våre var godt pakket med mye mat. Arild 30 kg, Kasper 6,5 kg og min 18 kg.
Nordvika gård var som en egen liten by inne i Femundsmarka. Fra Røros ble det kjørt sleder hele vinteren med kobbermalm til Nordvika, der den fikk ligge til innsjøen ble isfri. Når isen slapp, ble malmen kjørt på prammer til Femundshytta, der den ble smeltet og foredlet til kobber. Så ble kobberet kjørt tilbake til Nordvika.
Reisemålet vårt for denne dagen. Muggsjøen er kjent for hvite strender og gjedde.
Vi fulgte elva Mugga oppover mot Muggsjøen. Fiskestanga ble flittig brukt underveis.
Inngangen til Nasjonalparken.
Vårt første møte med reinsdyr. Jeg var sikker på at det var en elgkalv som sto og speidet etter moren. Innrømmer at jeg ble litt redd, men da den begynte å løpe så vi at det var et reinsdyr. Magisk opplevelse da den løp i halvsirkel rundt oss.
Ulvelav er giftig og innholder vulpinsyre og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte.
Multene var så vidt modne.
Stien forsvant litt og vi klarte å gå feil. Etter litt leting fant vi den igjen og tok en liten pause på denne hytta. Vi var bare litt over halvveis og begynte å bli slitne. Jeg var redd for bjørnen og gikk og sang for full hals for å holde de på avstand til stor irritasjon for de andre.
Vi så på kartet etter en mulig overnattingsted og Lorthålbua dukket opp. Artig navn og ikke mer enn ca 5 km å gå. Klokka var jo allerede mye så vi heiv på oss sekkene og trasket innover, mens sola var på vei ned. Var vi heldige kunne vi overnatte i hytta. Lorthålbua er en av Statskogs åpne buer i Femundsmarka.
Hytta var dessverre opptatt av noen kanopadlere som var på fisketur, men vi satt opp teltet og fikk oss litt søvn.
Dag 2.
Lorthålbua-Nedre Muggsjø. Donald til frokosten slår aldri feil.
Tømmerrennene i Litlangtjønna er kjent i Femunden. De ble i sin tid benyttet til å frakte tømmer fra Femunden til Røros.
Det er alltid tid til lek underveis.
Da var vi endelig i gang, klokka er nå 10.15. Stien opp til Muggsjøen er ikke merket, men lett å følge. Sekkene våre var godt pakket med mye mat. Arild 30 kg, Kasper 6,5 kg og min 18 kg.
Nordvika gård var som en egen liten by inne i Femundsmarka. Fra Røros ble det kjørt sleder hele vinteren med kobbermalm til Nordvika, der den fikk ligge til innsjøen ble isfri. Når isen slapp, ble malmen kjørt på prammer til Femundshytta, der den ble smeltet og foredlet til kobber. Så ble kobberet kjørt tilbake til Nordvika.
Reisemålet vårt for denne dagen. Muggsjøen er kjent for hvite strender og gjedde.
Vi fulgte elva Mugga oppover mot Muggsjøen. Fiskestanga ble flittig brukt underveis.
Inngangen til Nasjonalparken.
Vi var veldig spente på hva slags dyr vi kunne oppleve å se på denne turen. Reinsdyr, bjørn, elg, bever, hare, oter, moskus og rødrev stod oppført og det var spennende å se på sporene vi fant.
Kasper lager sine egne spor.Vårt første møte med reinsdyr. Jeg var sikker på at det var en elgkalv som sto og speidet etter moren. Innrømmer at jeg ble litt redd, men da den begynte å løpe så vi at det var et reinsdyr. Magisk opplevelse da den løp i halvsirkel rundt oss.
Ulvelav er giftig og innholder vulpinsyre og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte.
Multene var så vidt modne.
Stien forsvant litt og vi klarte å gå feil. Etter litt leting fant vi den igjen og tok en liten pause på denne hytta. Vi var bare litt over halvveis og begynte å bli slitne. Jeg var redd for bjørnen og gikk og sang for full hals for å holde de på avstand til stor irritasjon for de andre.
Endelig fremme, sultne og slitne etter 10 km. Vi brukte 9 timer på denne etappen. Det blåste friskt fra nord og planen om å overnatte ute på halvøya hvor den fineste stranda er, ble fort forandret på. Her var det om å gjøre og finne en lun plass og sette opp teltet. Tomatsuppe med makaroni til Kasper og Real turmat til oss.
Så var det bare å krype ned i posen for å få varmen. Angret der og da på at ikke jeg hadde pakket stilongs, votter og strikkegenseren.
Kasper sitt store ønske var å få gjedde.
Ingen napp.
Utsikt, morgenkaffe og en god bok.
En morgentur til halvøya. I bakgrunnen kan du skimte strendene som ligger rundt vannet. Hadde vi vært på en av de hadde vi vært i le av nordavinden.
Knekt fiskestang. Kanskje var det storruggen eller en grein i et tre. Vi velger å tro det første.
Revespor tror vi.
Vi kan ikke reise fra Muggsjøen uten å ha tatt et bad.
Første mann uti.
Friskt og godt :-)
Dag 3.
Nedre Muggsjø-Volsjøan. Nå er vi inne på Dnt merket sti igjen.
Kasper og Turbo.
Kasper speider etter reinsdyr.
Det var stigning nå og terrenget var steinete og tungt å gå i. Vi måtte hele tiden se hvor vi satte beina. Reinsdyr til høyre i bildet.
Den første dagen traff vi to fiskere som sa at de hadde fått en del ørret i Litvolsjøen. Kasper ville prøve å fiske med dupp og mark. Fisken var sulten og bet med en gang.
Far og sønn fikk fisk på likt :-)
Stolt gutt med fem flotte stekeørret.
Tomatsuppe til lunsj. Kasper er opptatt med å veie fisken.
I le av nordavinden var det godt og varmt. Viktig å nyte pausene godt.
Utsikten toppet seg da 5 reinsdyr gikk langs åskammen på andre siden av vannet.
Etter 4 km, kort etappe i dag, kom vi frem til Volsjøan. Det var fortsatt litt vind, men vi fikk satt opp teltet bak en liten voll. Her var det jammen med dekning så vi fikk sendt litt meldinger til familie om at vi var i god behold. Ingen bjørn hadde tatt oss :-) Vi fikk også væroppdatering og morgendagen gledet vi oss allerede til. Skjebrofjellet som du ser i bakgrunnen ligger i Sverige. Det er i området nord for fjellet og mot Muggsjøen moskusen pleier å holde til. Vi fikk dessverre ikke sett noen.
Meierismør og salt og pepper bør være et fast inventar i tursekken.
Tenk å våkne opp til dette. Klokka er 6.30, ikke et vindpust. Temperaturen viste 5 grader i skyggen, men sola varmet allerede godt.
Frokost. Egg og bacon på polarbrød.
Kasper tester vannet. Temperaturen viste 15 grader, kan ikke klage på det.
Pass deg for gjedda Arild :-)
I Volsjøan fikk vi ikke et eneste napp, men ryper derimot så vi en hel haug av.
Dag 4.
Volsjøan-Røvollhytta. Værmelding viste at det skulle komme regn til kvelden så da peilet vi oss inn på Dnt sin hytte Røvollen. Det fristet ikke med en natt i telt i regn.
Fantastisk terreng, men igjen krevende å gå i. Full fokus på hvor vi setter beina.
Kasper løp opp til toppen for å speide etter reinsdyr. Vi skulle hatt noe av den energien.
Det var mange slike trær og de er fredet.
Vi tenkte vi skulle prøve oss på litt gjeddefangst i Langeggtjønna. Arild som har ganske så stor gjeddefobi overgikk seg selv her han måtte ut å hente duppen til Kasper :-)
Det ble med denne bitte lille ørreten som fikk svømme videre.
Det var flott ved Langegg-tjønnan. Her var egentlig planen at vi skulle telte, men hytta fristet mer i regnvær.
Endelig fremme ved Røvollen, 10 km i tungt terreng. Vi hadde spist lite og på denne etappen var det litt langt mellom vannene slik at vi ikke fikk fylt opp drikkeflaskene. Det var varmt å gå i dag, lengtet nesten tilbake til dag 2, da det blåste stiv kuling 😉
Et bad trengtes etter denne turen. Her hadde de laget sin egen jacuzzi.
Enkel lykke.
Regnet plasker ned utenfor.
Etter en god natt med søvn i gode senger smakte det godt med havregrøt til frokost.
Innendørsaktiviteter mens vi venter på at regnet skal stoppe.
Tester fiskelykken en siste gang i Røa. Kanopadling frister en annen gang.
Harr denne gangen.
Selvfisket fisk smaker best.
Kasper og Arild speider etter reinsdyr.
Mor, far og kalv. Dette var det flotteste synet til nå. Endelig fikk vi sett reinsdyr på nær hold.
Dag 5.
Da var det på tide å dra fra Røvollen og takke den hyggelige hyttevakten for et flott opphold.
Vi krysset broa over Røa som renner ut fra Roasten. I natt hadde vi lyst til å sove oppe ved Svarttjønna.
Svarttjønna med Stor-Svuku i bakgrunnen. Fjellet er Femundsmarkas høyeste med sine 1416 moh.
Bergans trollhetta 3-mannstelt kjøpt på Kvåstunet jakt og friluft. Vi er veldig fornøyde med dette teltet, det veier lite og det er god plass i forteltet til å lage mat.
Sammen med varmen kom myggen og knotten.
Disse hattene kjøpt på Kvåstunet jakt og friluft holdt til og med knotten ute. Anbefales.
Her var også fiskelykken laber. Ingen napp.
Tannpuss.
På tide å krype inn i teltet, klokka er 22.30.
Enda en vakker morgen.
Morgenbad.
Dag 6.
Svarttjønna-Røosbua hvor båten skulle komme klokka 16.15.
Til vår begeistring fant vi plassen hvor Lars Monsen traff den svenske fiskeren. Monsen i Femundsmarka
Det er ikke mye jeg har fisket på turen, men der fikk jeg jammen med en harr jeg også :-)
Nedkjøling.
Det var en varm dag å gå ut på, myggen svermet og Arild sin tålmodighet var på nullpunktet.
Da var det ekstra godt å se Femunden dukke opp etter 5 km.
Venter på båten.
Fæmund Ⅱ var et flott skue.
Vafler, brus og kaffe smakte himmelsk.
Snipp snapp snute så var eventyret ute.
Været som ikke helt var på vår side fra starten av ble fort glemt. Fiskelykken som uteble ble erstattet av den flotte naturen og reinsdyrene vi så. Kaffebål kan vi ta igjen på andre turer når det har kommet nok regn. Igjen så viser Norge seg frem fra sin beste side.
Vi er så takknemlige for at vi får muligheten til å oppleve alt dette.
Kommentarer
Legg inn en kommentar