Galdhøpiggen 2017
Vi har vært litt rastløse etter at vi kom hjem fra Hardangervidda. Fristelsen for å komme seg ut i fjellet igjen har vært stor, men været har ikke vært på vår side.
Plutselig så vi et smutthull i værmeldingen. I flere dager hadde YR vist opphold på onsdag kveld og torsdag formiddag. Lykken vår denne gangen var å få med oss Kajsa. Hun var nok ikke helt fornøyd med å tilbringe sine første dager som 16 åring sammen med oss i fjellet, men etter å ha kjørt noen mil kom smilet frem litt etter litt :-)
Vi kjørte fra Mandal, via Oslo, opp til Lillehammer og videre til Lom. Hele 76 mil ble tilbakelagt den dagen. Vi så mye flott natur på veien, men hadde ikke tid til å stoppe på alt. Her var vårt første møte med det "grønne" vannet som til og med Kajsa ble fasinert av. Elva Otta er slik fordi smeltevannet fra breene har med seg breslam og leirpartikler. Leirpartiklene holder seg svevende i det rennende vannet og sollyset treffer partiklene som sender sollyset tilbake.
Veien opp til Juvasshytta som ligger på 1850 moh var bratt og spennende for store og små. Så spennende at til og med Kajsa måtte ut å ta bilde av den flotte naturen.
Vi hadde bestemt oss for å sove i telt denne natten. Litt fordi da hadde vi nådd målet ved å få Kajsa med på en teltovernatting og at dette blir måned nr 9 i "sove ute" prosjektet vårt som er å sove ute en gang i måneden i et år.
Vi kan ikke akkurat klage på utsikten fra soveplassen vår. Litt steinete men vi fant en plass til slutt.
Mobilen er på sin faste plass, viktig å sjekke snap og sende snap. Lykkelig var Kajsa over at det var dekning :-)
God morgen fra 1850 moh, 0 grader og sol. Denne gangen skulle vi teste ut et liggeunderlag fra Robens Robens liggeunderlag. Det veier lite og har en grei pris. Dette finner du hos Kvåstunet jakt & friluft.
Endelig var vi i gang. Mye folk, men hyggelig likevel. Veldig flinke breførere som var tydelige og engasjerte i jobben sin.
Høyt der oppe er målet.
Fra en samtale mellom bror og søster.
Kasper: Hvor langt skal vi gå?
Vi: 15 km tur/retur
Kasper: Weee, det er jo ikke langt i det hele tatt.
Kajsa: Hva har dere gjort med gutten, han er jo helt hekta.
Kasper: Kajsa, hvorfor liker du ikke å gå på tur?
Kajsa: Fordi jeg hater det.
Det var god dekning nesten hele veien til stor glede for Kajsa.
Det var en del klatring/klyving den siste etappen.
Utsikten på toppen var verd turen opp. Kajsa måtte til og med ta noen bilder så fint var det :-)
Dekning igjen :-)
Målet vårt, 2469 moh. Galdhøpiggen
Et minne for livet.
Disse guttene blir aldri lei av å nyte utsikten.
Man blir aldri for stor til å leke i snøen.
Bevis på at Kajsa hadde det gøy på turen :-)
Styggebreen ser ikke farlig ut i det hele tatt, men dette er en av grunnene til at vi må gå i tau over. Under snøen lurer det sprekker og man vet aldri hvor disse dukker opp. Litt skjelvne i beina da denne sprekken dukket opp, men Kasper synes det var spennende.
Kajsa er strålende fornøyd med innsatsen.
Kasper avslutter turen med litt klatring i klatreveggen på Juvasshytta. Det var nok bare han som hadde energi igjen etter 7 timer på tur :-)
Nok en nydelig tur i vårt vakre land og vi var nok en gang heldig med været :-)
Turen videre gikk til Lom hvor vi sov i hytte på Nordal turistsenter. Dagen etter kjørte vi fylkesvei 51 over til Beitostølen, Hemsedal, Gol og ned til Bø. Denne veien slik at Kajsa kunne ta Snap med geofilter. Alt hva man gjør for at ungdommen skal være med på tur :-)
I Bø overnattet vi i hytte på Sanda camping.
Våknet opp til nok en fin dag og hadde en nydelig dag i Bø Sommarland.
#det er bare å gjør det
Kommentarer
Legg inn en kommentar